Friday, October 13, 2006



Flashback

Jeg husker religionsundervisningen, eller kristendom, som det, i barneskolen.
Jeg husker jeg reagerte på fataliteten i religionen, at spørsmål ble besvart med at" det er det som står i bibelen"
Det påfølgende spørsmålet måtte jo dermed bli om bokens legitimitet som sådan, selv om det ikke var med den type ord..
Spørsmålet ble aldri besvart fornuftig.
Jeg mener å huske at et endelig vendepunkt for meg var da "staten er av GUD" ble proklamert.
Jeg fikk karasjokk.
Tenke seg til, lenge før jeg visste hva Catch 22 var, lenge før jeg forstod betydningen av sirkellogikk, lenge før jeg forstod hva et diktatur var, kjente jeg det på kroppen. Åndsdiktatur.
- Jeg mener- "Hva du mener betyr ingenting, for vi trumfer din overbevisning med boken, boken støttet opp av staten med lensmannen, som er sprute gal, som er plassert der av staten, som er uangripelig, for den er av GUD. Slik sett er også jeg, læreren, av Gud, for jeg tjener staten.
En Kafkask, fryktelig forståelse.
Klaustrofuckingsbi.

Regel nr 2 :
Selv om dere er flere enn meg anerkjenner ikke jeg nødvendigvis retten deres til å dømme meg.
Dere kan ta feil.

2 Comments:

Blogger Shogan said...

Jeg ble ateist/agnostiker i konfirmarsjonstiden. Jeg kunne rett og slett ikke akseptere at en må godta ting fordi Guds veier er uransakelige. Når Gud kunne la en i familien dø svært ung, og presten sa at guds veier er etc, ja da var det iallefall ikke en gud jeg ville tilbe. Jobs bok, jeg sier det bare. Hvem kan tro på Gud og Bibelen etter å ha lest den boken?

3:35 PM  
Blogger Salamander said...

Mine oppfatninger akkurat.
Jeg tror også det var en banebrytende affære den konfirmasjonen. Sånn sett er jeg glad jeg ble konfirmert. Iallefall vet jeg hva jeg hater. Konfirmasjonen som rituale hefter meg ikke.

12:45 PM  

Post a Comment

<< Home