Flashback

Jeg husker religionsundervisningen, eller kristendom, som det, i barneskolen.
Jeg husker jeg reagerte på fataliteten i religionen, at spørsmål ble besvart med at" det er det som står i bibelen"
Det påfølgende spørsmålet måtte jo dermed bli om bokens legitimitet som sådan, selv om det ikke var med den type ord..
Spørsmålet ble aldri besvart fornuftig.
Jeg mener å huske at et endelig vendepunkt for meg var da "staten er av GUD" ble proklamert.
Jeg fikk karasjokk.
Tenke seg til, lenge før jeg visste hva Catch 22 var, lenge før jeg forstod betydningen av sirkellogikk, lenge før jeg forstod hva et diktatur var, kjente jeg det på kroppen. Åndsdiktatur.
- Jeg mener- "Hva du mener betyr ingenting, for vi trumfer din overbevisning med boken, boken støttet opp av staten med lensmannen, som er sprute gal, som er plassert der av staten, som er uangripelig, for den er av GUD. Slik sett er også jeg, læreren, av Gud, for jeg tjener staten.
En Kafkask, fryktelig forståelse.
Klaustrofuckingsbi.

Regel nr 2 :
Selv om dere er flere enn meg anerkjenner ikke jeg nødvendigvis retten deres til å dømme meg.
Dere kan ta feil.