Flashback

Jeg husker religionsundervisningen, eller kristendom, som det, i barneskolen.
Jeg husker jeg reagerte på fataliteten i religionen, at spørsmål ble besvart med at" det er det som står i bibelen"
Det påfølgende spørsmålet måtte jo dermed bli om bokens legitimitet som sådan, selv om det ikke var med den type ord..
Spørsmålet ble aldri besvart fornuftig.
Jeg mener å huske at et endelig vendepunkt for meg var da "staten er av GUD" ble proklamert.
Jeg fikk karasjokk.
Tenke seg til, lenge før jeg visste hva Catch 22 var, lenge før jeg forstod betydningen av sirkellogikk, lenge før jeg forstod hva et diktatur var, kjente jeg det på kroppen. Åndsdiktatur.
- Jeg mener- "Hva du mener betyr ingenting, for vi trumfer din overbevisning med boken, boken støttet opp av staten med lensmannen, som er sprute gal, som er plassert der av staten, som er uangripelig, for den er av GUD. Slik sett er også jeg, læreren, av Gud, for jeg tjener staten.
En Kafkask, fryktelig forståelse.
Klaustrofuckingsbi.

Regel nr 2 :
Selv om dere er flere enn meg anerkjenner ikke jeg nødvendigvis retten deres til å dømme meg.
Dere kan ta feil.

God Hates us all

Så sier Slayer, og om jeg må si det, med intensiv overbevisning.
Men jeg tror dem ikke.

For Gud finnes ikke.
Men her kommer jeg i et dilemma, for selv om jeg vet at gud ikke finnes, så hater jeg gud.
Bekrefter jeg da at han finnes, eller kan jeg med overbevisning hevde at det er selve ideen jeg hater?
Regel nr 1 : Jeg hater ideen om GUD.

Hodet over vannet

I dag fikk jeg restskatt på 33 tusen spenn.
Jeg søker etter frivillige som vil komme på besøk og være utløp for agresjon...
Fy satan, etablert liv suger rotte.

Det er en trist jævlig dag.
Grunnen til det er at jeg er jævlig trist og lei.
Grunnen til at jeg er trist og lei er at jeg var på besøk hos perifer familie i helgen, og det endte trist.
Fetter deklarerte at " du kan ikkje nekta for at det svinger av dansebandmusikk!"
Der og da kjente jeg hjertet sank i brystet , og jeg begynte en rask ferd mot depresjon.
Ikke fordi gjøken hadde rett, men fordi jeg forstod i all mulig gru at livet mitt er på vei rett til helvete, og da mener jeg det helvete der de spiller DÆNSBÆNDhelvete, og jeg må ta noen sinnsykt brutale grep for å snu på retningen ting har tatt.
For å bøte på det gikk jeg og kjøpte 6 nye skiver:
Stonegard , from dusk til doom
The answer, Rise
The mars volta, Amputechture
Mastodon, Blood Mountain
Motorhead, Kiss of death
White willow, signal to noise.

Etterpå gikk jeg og drakk et par guinness.
La det bare være sagt, jeg er så innst i det helvete annspent akkurat nå at en katrastrofe er i nær emning.
Fyttesatan.